Notater fra saga
Korte, konkrete innlegg om valbjørk — sortering, innkjøp og bearbeiding.
Fra planke til knivskjefter: slik deler du en valbjørkplanke
Vi selger planker, ikke ferdige skjefteemner. Slik planlegger du oppdelingen av en valbjørkplanke til knivskjefter, med fiberretning, utbytte og svinn.
Hvorfor det meste av valbjørka hogges om vinteren
Det meste av hogsten av valbjørk skjer fra november til mars. Tre grunner til det, hva det betyr for treet du får, og hvorfor noe også hogges resten av året.
Valbjørk fra Finland til Norge: toll, mva og frakt i praksis
Hva som skjer når en pall valbjørk krysser grensen til Norge: hvilke papirer vi sender med, hva speditøren gjør, hvem som betaler mva, og hvor lang tid det tar.
Når valbjørka kommer: fukt, akklimatisering og første kapp
Valbjørk sendes med 13–15 prosent fukt. Hva som skjer i et oppvarmet verksted, hvorfor plankene bør hvile før du sager, og hvordan du måler fukt riktig.
Overflatebehandling av valbjørk: olje, voks eller lakk
Hvilken overflate som får fram mønsteret i valbjørk, og hvilken som skjuler det. Olje, hardvoksolje, voks og lakk sammenlignet for kniv, bolle og møbel.
Knivskjefte i valbjørk: hva veden gjør under eggen
Fiberretningen i valbjørk snur flere ganger i samme kutt. Slik oppfører veden seg under eggen, under boret og under papiret når du skjefter en kniv.
Tresløyd med figurert bjørk
Figurert bjørk i sløydarbeid: hva den gir og hva den koster i tid, hvilke arbeider den passer til, hva den gjør med verktøyet, og hvordan du planlegger innkjøpet.
Kåsa i valbjørk, steg for steg
Hele arbeidsgangen for en kåsa i valbjørk: emnets mål og orientering, de fem trinnene, veggtykkelse, tørking, finish og hvordan koppen skal behandles etterpå.
Dreieemner: mål og hva en stokk gir
En valbjørkstokk på 13–25 cm gir langt færre store bolleemner enn målene antyder. Her er hva som går bort, hva som kommer ut, og hvordan du bestiller etter det.
Å dreie valbjørk: turtall, stål og riving
Valbjørk river der fiberretningen snur. Her er turtallet, eggen, skjæreretningen og slipingen som gjør at figuren kommer fram uten at flaten rakner.
Tørking av valbjørkemner uten sprekker
Figurert bjørk sprekker lettere enn rett bjørk fordi fiberen drar i flere retninger. Slik tørker du emner selv, hvor lang tid det tar, og hva du måler underveis.
Å spikke i valbjørk
Valbjørk er hardere enn vanlig bjørk og fiberen snur hele tiden. Slik legger du kuttene, sliper kniven og velger emne når du spikker i figurert bjørk.
En liten dreiebenk holder til skjefter og små boller
En minidreiebenk dekker det meste av arbeidet i valbjørk: skjefter, penner, boksedeler og boller opp mot svingdiameteren. Her er hvor grensen faktisk går.
Hva dreiebenken må tåle med figurert tre
Figurert tre stiller andre krav til dreiebenken enn furu og bjørk: masse, lavt turtall og fast oppspenning. Her er hva som faktisk betyr noe, og hva som ikke gjør det.
Dreieemner i valbjørk
Dreieemner i valbjørk kapper du selv ut av bord eller stokk. Slik leser du materialet, sager spindel- og bolleemner, og hva du bør oppgi i en forespørsel.
Valbjørk til møbler og innredning
Valbjørk forbindes ofte først med kniv og dreiearbeid, men mønsteret kommer minst like godt til sin rett på større flater. Snekkere og interiørarkitekter som har jobbet med materialet, peker gjerne på det samme: en bordplate eller et veggpanel i valbjørk er noe annet å se på enn en liten detalj. BordplaterEn bordplate er blant de flatene der valbjørk virkelig får vist seg fram. Mønsteret beveger seg i lyset når man går rundt bordet, en effekt som er vanskelig å gjengi i et bilde og som først...
Vitenskapen bak mønsteret i valbjørk
De fleste som kjøper valbjørk for første gang spør det samme: hva er det egentlig som skjer inne i stammen? Svaret ligger i kambiet, det tynne vekstlaget rett under barken, og i noen finske forskningsprosjekter som har fulgt fenomenet i over hundre år. Bølger i stedet for rette raderI vanlig bjørk legger kambiet ny ved i jevne, konsentriske lag, år for år, som rette rader rundt stammen. I valbjørk gjør det ikke det. Kambiet vokser uregelmessig, i bølger og folder som skyver vedcellene ut av...
Valbjørk til kniv — hvorfor knivmakere velger den
Norsk knivtradisjon strekker seg langt tilbake, fra tollekniven på gården til den samiske knivtradisjonen i nord, der kniven aldri bare var et redskap, men noe man bar med seg daglig og stolte på. Skjeftet er der hånden møter kniven, og det er her valbjørk har gjort seg et navn blant knivmakere som velger materiale med omhu. Hvorfor treet fungerer i håndenEt knivskjefte skal ligge godt i et fast grep, ofte i timevis, ofte i kaldt vær, ofte med våte hender. Her skiller tre seg fra metall og de...
Valbjørk eller stabilisert tre — hva passer til hva
Spørsmålet dukker opp i nesten hver samtale med knivmakere som er nye i faget: skal jeg bruke naturlig valbjørk, eller stabilisert tre med harpiksimpregnering? Svaret er ærlig talt at det kommer an på hva kniven skal brukes til, og hvor den skal brukes. Hva stabilisering faktisk gjørStabilisert tre er trevirke som er impregnert med en harpiksblanding under vakuum og trykk, slik at harpiksen trenger inn i cellestrukturen og herder der. Resultatet er et materiale som er mer motstandsdyktig mot...
Slik arbeider du med valbjørk uten riving eller sprekker
Den samme sammenflettede fiberretningen som gir valbjørk mønsteret, gjør den krevende å bearbeide. Fiberretningen skifter flere ganger per desimeter, noe rett fiber aldri gjør, og det stiller andre krav til verktøy og teknikk enn vanlig bjørk. Skarpe verktøy er ikke valgfrittMed sammenflettet fiber vil et sløvt eller for stumpt egget verktøy ikke skjære, det river. Resultatet er utrivne fibre, flis som løsner i feil retning, og en overflate som ser matt og skadet ut selv etter pussing. Med...