Hva valbjørk er

En varietet, ikke et eget treslag

Valbjørk er hengebjørk, Betula pendula, i varieteten carelica. Botanisk er det samme treet som står i enhver norsk bjørkelund. Forskjellen ligger i hvordan veden dannes: i stedet for at fibrene går rett opp gjennom stammen, deler kambiet seg ujevnt, fibrene vrir og fletter seg, og det legges inn mørke innslag av bark og parenkym mellom dem. Det er disse innslagene som gir det mønsteret man ser i et ferdig skjefte.

Utvendig kjennes treet på en knudrete, bulkete stamme med fordypninger og opphøyninger under barken. Erfarne kjøpere ser det på ti meters hold, men graden ser ingen før stokken er åpnet. Vi vet ikke nøyaktig hva vi har før saga har gått gjennom, og det er en av grunnene til at utbyttet er som det er.

Navnene

På norsk heter treet valbjørk, og det er ordet som brukes blant norske knivmakere. Du treffer også på masurbjørk, som er lånt fra svensk. På finsk heter det visakoivu, på engelsk curly birch eller masur birch, og i tysk og russisk handel går det som karelsk bjørk. Det er samme ved i alle tilfellene.

Hvorfor figuren oppstår

Anlegget er genetisk. Det nedarves, men ikke pålitelig: frø fra et figurert tre gir figur i en del av avkommet, mens resten vokser rett. Derfor kan ingen plante seg til en jevn forsyning, uansett hvor godt bestanden stelles.

Tre forklaringer henger fortsatt igjen, og alle tre er feil. Det er ikke sopp. Det er ikke en sykdom. Det er ikke insektangrep. Et tre som faktisk er angrepet av sopp eller insekter gir råte og hull, ikke figur, og den veden kaster vi. Figuren i valbjørk er en vekstform treet er født med, ikke en skade det har pådratt seg.

Vokseforholdene avgjør hvor tydelig anlegget slår ut. Åpen, mager mark gir tettere figur enn frodig bunn. Trærne blir sjelden store, og de vokser sakte. Det setter grensen for hvilke dimensjoner som i det hele tatt finnes.

Hvor sjelden den er

Én til to av hundre hengebjørk har figuren. Trærne står spredt, ofte enkeltstående, og de må finnes og vurderes ett og ett. Bestand som er stelt for valbjørk finnes i Finland, men også der er andelen liten og resultatet ujevnt. Fra det treet står i skogen til emnet er tørket og klart, går det åtte til tolv måneder.

Slik oppfører den seg i verkstedet

Egenvekten ligger på 0,65–0,68 mot rundt 0,60 for vanlig bjørk, og Janka-hardheten på omtrent 1 250 lbf mot omtrent 1 100 for vanlig bjørk og 1 450 for sukkerlønn. Den er altså merkbart hardere enn bjørk flest, men ikke i nærheten av tropiske skjeftetreslag. Den er hard nok til å tåle daglig bruk og myk nok til å formes med håndverktøy.

Den vridde fiberretningen er hele poenget, og den er også problemet. Fibrene skifter retning flere ganger på noen få centimeter, så høvel og stemjern river ut hvis eggen ikke er nyslipt og vinkelen lav. På dreiebenken lønner det seg med høyt turtall, lette kutt og skrapestål på de urolige partiene. På det verste går det raskere å slipe enn å skjære. De mørke innslagene er mykere enn veden rundt og kan suge ujevnt, så første strøk olje bør være tynt.

Vi sender ved på 13–15 % fuktighet. Mange knivmakere stabiliserer valbjørk med harpiks før skjefting. Det gjør skjeftet mindre følsomt for fukt, men flere mener det demper dybden i figuren noe. Vi selger ustabilisert ved, slik at valget er ditt.

Hva den brukes til

Knivskjeftet er den klart største bruken, og i Norden er den eldst. Tollekniv, samisk kniv, jaktkniv og brukskniv har fått skjefter i valbjørk i generasjoner, alene eller i lag med never, horn og skinn. Til dette selges veden som par kløyvd fra samme emne, slik at de to sidene av skjeftet speiler hverandre.

Ellers brukes den til dreide skåler, kopper og penner, til gitarbunn og sarger og til kantele, til intarsia og småflater i møbler, og til splicer i biljardkøer. Fellesnevneren er små flater der figuren rekker å bli sett.

Når noe annet er et bedre valg

Ustabilisert valbjørk beveger seg med fukten på samme måte som annen ved. Skal kniven ligge i oppvaskvann eller brukes i sjøsprøyt, er stabilisert ved eller et annet materiale et roligere valg.

Store, sammenhengende flater er også feil bruk. Planker over 60 cm bredde finnes knapt, og lange emner uten avbrudd i figuren finnes ikke i praksis. Til et bordplate-prosjekt bør du regne med skjøter.

Og skal du skjefte din første kniv, er den laveste klassen god nok. Veden er like sterk i alle tre klassene, og forskjellen ligger i figuren. Det er beskrevet nærmere under kvalitetsklasser, og målene på det vi sager finner du under produkter.