Tørking av valbjørkemner uten sprekker

Valbjørk sprekker lettere enn rett bjørk under tørking, og grunnen er den samme som gjør veden interessant: fiberen vrir seg, så emnet krymper i flere retninger samtidig i stedet for jevnt på tvers. Løsningen er langsom tørking med forseglede endeflater og et emne som er kappet romsligere enn du strengt tatt trenger.

Bord og slabs som sendes fra oss ligger på 13–15 % fuktighet og er tørket ferdig. Stokker sender vi ferske eller lufttørkede, kjøperens valg, og en fersk stokk er nettopp det denne teksten handler om: veden er ikke tørket, og tørkingen er din. Den er også for den som vil forstå hva som har skjedd med bordene før de kom fram.

Hvordan vi tørker, og hva du får

Hogsten går hovedsakelig fra november til mars, når marken er frossen og stammene kan tas ut uten å kjøre opp terrenget. Mindre volumer tas gjennom resten av året. Tømmeret sages ned til bord tidlig, fordi et bord tørker fra alle flater mens en hel stokk tørker fra endene. Stokker som skal gå ut hele blir liggende, ferske eller lufttørkede, etter hva kjøperen har bedt om.

Tørkingen er i hovedsak lufttørking utendørs under tak, avsluttet med en kammersyklus om høsten. Fra stående tre til et ferdig bord tar det 1–3 måneder avhengig av tørkemetoden. Det er kortere enn mange venter, og forklaringen ligger i tykkelsen: et bord på 25 millimeter er ikke en planke på 75.

Alle tre klassene tørkes i samme syklus til samme fuktighet og er like sterke. Forskjellen mellom dem er hvor tett og jevn figuren er, ikke hvordan de er tørket, og det står under kvalitetsklasser.

Hvorfor figurert bjørk sprekker lettere enn rett bjørk

I rettfibret ved krymper veden mest på tvers av årringene og minst langs dem, og langs stammen nesten ikke i det hele tatt. Det er en forutsigbar geometri, og den er grunnen til at en planke kupper og vrir seg på måter man kan regne ut på forhånd.

I valbjørk gjelder ikke den geometrien lokalt. Fiberretningen skifter flere ganger innenfor noen få centimeter, så én sone krymper på tvers der nabosonen krymper på langs. Sonene drar mot hverandre, og spenningen får en utvei der veden er svakest. De mørke innslagene av bark og parenkymvev er nettopp det svakeste, og det er der en sprekk nesten alltid starter.

Det betyr to ting for den som tørker selv. Sprekkene kommer tidlig, i den fasen der overflaten tørker raskere enn kjernen, og de kommer på steder du ikke kan forutsi ved å se på endeveden. Du kan ikke tørke deg ut av en sprekk etterpå; du kan bare unngå den mens den ennå ikke har oppstått.

Fra ferskt emne til brukbart emne

Framgangsmåten er enkel og lite tilgivende når det gjelder rekkefølge.

• Kapp emnene i overmål, minst 10 % lengre og bredere enn ferdig mål, og minst 5 millimeter tykkere. Du kommer til å kappe bort endene.
• Forsegl endeveden med det samme, samme dag som emnet blir kappet. Endeforseglingsvoks, parafinvoks eller til nød flere strøk lateksmaling. Endeveden tørker flere ganger raskere enn sideflatene, og uforseglet endeved er årsak til de fleste sprekkene.
• Fjern barken hvis emnet har den. Under barken blir det stående fuktig, og bark holder også på insekter.
• Stable med strø av tørr ved i samme treslag, jevnt fordelt, og med vekt eller stropp over stabelen.
• Sett stabelen svalt og skyggefullt med luftbevegelse, ikke i sol og ikke i et varmt rom. En uoppvarmet bod eller et skyggefullt skjul er riktig i første fase.
• Flytt emnene inn i verkstedsklima først når de har sluttet å gi fra seg vekt i det kalde klimaet.

For små emner, som skjefteblokker og pennemner, fungerer papirpose med spon i som en enklere variant: emnet pakkes i spon, posen står åpent i romtemperatur, og sponen byttes når den kjennes fuktig. Det bremser overflatetørkingen nok til at kjernen holder følge.

Hvordan du vet at du er ferdig

Vekt, ikke fuktmåler. Vei emnet på en kjøkkenvekt med grammoppløsning, noter datoen, og vei igjen med noen dagers mellomrom. Når vekten har vært uendret i to påfølgende veiinger over en uke, har emnet nådd likevekt med det klimaet det står i. Det er det eneste målet som er til å stole på gjennom hele tverrsnittet.

En pinnefuktmåler gir en rask indikasjon på de ytterste millimeterne og er nyttig til å oppdage at overflaten er langt tørrere enn kjernen, som er faresignalet under tørking. Den gir deg ikke kjernefuktigheten i et emne på 50 millimeter.

Hvilket nivå du skal lande på avhenger av bruken. 13–15 % er nivået veden sendes på og passer til mye verkstedsarbeid. Skal emnet inn i et oppvarmet rom permanent, vil det legge seg lavere enn det, og det skal det få gjøre før du limer eller fester beslag. Instrumentarbeid vil normalt ha 6–8 %, og det krever et tørrere klima enn en vanlig bod gir.

Vanlige feil

Den hyppigste er hastverk med varme. Et emne som settes over en ovn eller i et varmt tørkeskap fra ferskt, får en tørr skorpe med våt kjerne, og skorpa sprekker når kjernen omsider krymper. Varme hører hjemme på slutten, ikke i begynnelsen.

Den nest hyppigste er å kappe for knapt. Endene sprekker uansett litt, selv med forsegling, og et emne som er kappet til nøyaktig ferdig mål blir for kort etter at de sprukne centimeterne er tatt bort. Regn med å miste noe i begge ender.

Den tredje er å tørke en hel stokk og sage den opp etterpå. Det fungerer for enkelte treslag; for figurert bjørk gir det lang tørketid, høy indre spenning og emner som vrir seg i det øyeblikket stokken åpnes. Stokkene vi håndterer, 13–25 cm i diameter og 0,5–1,5 m lange, sages ned til bord før tørking av nettopp den grunnen. Kjøper du en stokk hel, er det denne avveiningen du overtar: kløyv den og sag den ned med det samme, framfor å la den ligge rund.

Fjerde og siste: å tro at ferdig tørket ved er ferdig for alltid. Ved beveger seg med klimaet rundt seg så lenge den finnes. Et tørt emne som ligger i en kald garasje gjennom vinteren, tar opp fukt igjen, og det er da det skal ligge inne noen uker før du bruker det til noe som skal sitte fast.

Hva du bør gjøre

Hvis du bare skal lage noe av ved, kjøp bord og bruk tiden på arbeidet. De er tørket ferdig, så tørketiden er allerede tatt, og emnene sager du ut av dem selv. Målene vi sager i står under produkter.

Hvis du tørker selv, fordi du har fått tak i ferskt virke eller vil ha kontroll på prosessen, sett opp en vektlogg fra dag én. Dato, vekt, hvor emnet står. Den loggen er den eneste måten å lære hva ditt eget klima gjør med emner i dine dimensjoner, og etter to sesonger vet du det bedre enn noen generell tabell kan fortelle deg. Hvordan veden er bygget opp og hvorfor den oppfører seg slik den gjør står under valbjørk.