Hva dreiebenken må tåle med figurert tre

En dreiebenk for figurert tre trenger tre ting: nok masse til å stå stille, et turtallsområde som går lavt nok, og en oppspenning som ikke slipper når emnet er ujevnt tungt. Alt annet er komfort. Vi selger ikke dreiebenker, så dette er ikke et salgsargument; det er det vi ser når kunder forteller hvorfor et emne rev seg opp.

Figurert ved som valbjørk, bjørkeknoll og annen knollved oppfører seg annerledes enn rett ved i maskinen, og det er verdt å vite hvorfor før du bruker penger på verktøy som ikke løser problemet.

Det figurert ved gjør med maskinen

Tre egenskaper ved valbjørk lager belastningen. Veden er tyngre enn vanlig bjørk, med egenvekt 0,65–0,68 mot omtrent 0,60, og hardere, rundt 1 250 lbf på Janka mot 1 100. Fiberretningen skifter flere ganger i løpet av noen centimeter, slik at motstanden mot eggen varierer innenfor én omdreining. Og de mørke innslagene i veden er mykere enn fibrene rundt, så emnet er ujevnt hardt på millimeterskala.

Konsekvensen er at skjærekraften pulserer. På rett bjørk møter eggen omtrent samme motstand hele veien rundt. På valbjørk stiger og faller den flere ganger per omdreining, og hver variasjon er et lite støt inn i spindel, leie og stativ. Det er denne pulseringen, ikke veden i seg selv, som avslører en slapp maskin.

Legg til at emner av figurert ved ofte er ujevnt tunge. Figuren er tettest der veksten var urolig, og massen sitter sjelden symmetrisk. Et emne som ser balansert ut, kan være merkbart tyngre i den ene halvdelen.

Masse er det som virker

Vekt demper. En benk som veier lite, flytter vibrasjonen videre til eggen i stedet for å ta den opp, og resultatet ser du som ringer i flaten og som riving der eggen hoppet. Er benken lett, er det billigste tiltaket å fylle stativet: sandsekker på hyllen under, en plate betongheller, eller ganske enkelt å bolte benken ned i et tungt bord eller i gulvet.

Etter masse kommer avstanden mellom leiene i spindelen og hvor godt stativet står. En benk som vipper på et ujevnt verkstedgulv, har ingen nytte av vekten sin. Bruk justerbare føtter eller kiler til alle fire hjørner tar last.

Motorkraft er ikke det samme som stabilitet, og det er den vanligste forvekslingen. En kraftig motor på et slapt stativ river fortsatt. En moderat motor på et tungt stativ gjør det ikke.

En enkel test før du bruker penger: sett et ubalansert emne i chucken, kjør opp til det turtallet du vanligvis bruker, og legg en full kaffekopp på vangen. Vandrer den, er det masse og oppstilling som mangler, ikke motor.

Turtallsområdet nedover, ikke oppover

Til figurert ved er det den nedre enden av turtallsområdet som betyr noe. Et emne på 200 millimeter skal grovdreies rundt 700–800 omdreininger i minuttet, og et ubalansert emne skal startes lavere enn det. Benker som ikke går under 800, tvinger deg til å begynne raskere enn emnet tåler.

Trinnløs regulering er en reell fordel her, ikke fordi tallet skal være presist, men fordi du vil kunne ta turtallet ned midt i et kutt når du kjenner at emnet begynner å riste. Har benken remskift i stedet, så bruk det: å flytte remmen tar et halvt minutt, og et emne som kastes ut av chucken tar mye lenger tid å rette opp.

En tommelfingerregel som fungerer: diameteren i millimeter ganget med turtallet holdes under omtrent 150 000 ved grovdreiing. Til fininnstilling kan du gå høyere, men først når emnet er rundt og står rolig.

Oppspenning som ikke slipper

Chuckkjefter skal gripe i fast, rett ved. Sitter et mykt, mørkt innslag akkurat der kjeftene tar, holder ikke grepet like godt, og på et ujevnt tungt emne er det nok. Drei tappen om til den ligger i ren ved, eller flytt den.

Hold pinolen inne så lenge arbeidet tillater det. På en bolle betyr det å gjøre ferdig hele utsiden med pinolstøtte, og la tappen stå til slutt. På et spindelarbeid betyr det å ikke ta bort støtten før den siste formgivningen er gjort.

Planskive med skruer er tryggere enn mange tror på figurert ved, forutsatt at skruene går i langved og ikke i et innslag. Vakuumoppspenning er elegant, men den forutsetter en tett flate, og porøse partier i knollved og grovt figurert ved lekker.

Hva som ikke er maskinens feil

Mye av det som får skylden på benken, ligger i emnet. Et emne med 13–15 prosent fuktighet som har stått i kald bod i tre uker, har tatt til seg fukt igjen, og da vrir det seg under dreiingen uansett hvor tung maskinen er. Margen som er igjen i et bolleemne sprekker, og sprekken kommer når emnet er halvferdig.

Sløvt stål er den andre store posten. En egg som fortsatt tar godt i furu, river valbjørk. Skal du dreie figurert ved en hel kveld, regn med å slipe hvert femte til tiende minutt under formgivningen.

Den tredje er klassevalg. Et emne med spredt figur er lettere å dreie enn et med tett figur, rett og slett fordi det er færre retningsskift per centimeter. Er du i ferd med å lære maskinen å kjenne, er det fornuftig å øve i Economy før du legger et Premium-emne i chucken. Alle tre klasser er tørket i samme syklus til samme fuktighet og er like sterke; forskjellen er bare hvor tett figuren er. Fordelingen står under kvalitetsklasser.

Hvor du bør legge pengene

Rekkefølgen vi vil anbefale, hvis budsjettet er begrenset: først masse og fast oppheng, så slipeutstyr du faktisk bruker ofte, så en chuck med kjefter som passer emnestørrelsen din, og til slutt motorkraft. En moderat benk med sandsekker i stativet og et nyslipt bollejern gjør bedre arbeid i valbjørk enn en langt dyrere maskin med sløvt stål.

Når maskinen står støtt, er det emnet som avgjør resten, og emnet kapper du selv. Vi sager stokker i 13–25 centimeters diameter og 0,5–1,5 meters lengde, og slabs og bord i 10–25 centimeters bredde og 15–50 millimeters tykkelse, i den tykkelsen du ber om. Bolleemner kapper du tvers av en stokk, spindelemner sager du ut av et bord. Målene står under produkter, og bakgrunnen om hvordan veden er bygget opp under valbjørk. Mål opp den største diameteren benken din tar mellom dokkene før du bestiller, og oppgi det tallet i forespørselen, for det er det som avgjør hvilken stokkdiameter som er verdt å sende deg.