Å spikke i valbjørk

Valbjørk lar seg spikke, men den krever kortere kutt, hvassere egg og oftere sliping enn vanlig bjørk. Veden er hardere, rundt 1 250 lbf på Janka mot 1 100 for rett bjørk, og fiberretningen snur flere ganger i løpet av noen centimeter. Det betyr at du ikke kan lese emnet én gang og så spikke ferdig; du leser det om igjen for hvert kutt.

Denne teksten er for deg som skjærer for hånd: skjefter, skjeer, boksedeler, små figurer og alt som formes med kniv i stedet for på benk.

Hvor hardt det egentlig er

Tallene setter forventningen. Egenvekten er 0,65–0,68 mot omtrent 0,60 for rett bjørk. Janka-hardheten ligger rundt 1 250 lbf, mot 1 100 for vanlig bjørk og omtrent 1 450 for sukkerlønn. Det er altså merkbart tyngre arbeid enn å spikke i lind eller osp, men langt lettere enn de tropiske skjeftetreslagene, og det går fint med en vanlig tollekniv i god stand.

Det som gjør valbjørk krevende, er ikke hardheten alene. Det er kombinasjonen av hard ved og myke innslag. De mørke partiene som gir figuren er barklignende vev, og de er mykere enn fibrene rundt. Eggen møter dermed to motstander i samme kutt, og en egg som er «skarp nok» glir i det harde og river i det myke.

Fuktigheten er den tredje faktoren, og den bestemmer du selv. Tørr valbjørk skjærer tyngre enn fersk. Til gjengjeld beveger den seg ikke etterpå, og du slipper at et ferdig arbeid vrir seg gjennom den første fyringssesongen.

Ferskt eller tørt virke

Du velger. Stokker sender vi ferske eller lufttørkede, og det er kjøperen som avgjør hvilken av delene som kommer. For en spikker er den ferske stokken som regel riktig vare: ved som aldri har vært tørket skjærer lettest, og det er slik kåser, sleiver og skjeer er blitt laget så lenge de har vært laget. Bord og slabs går ut på 13–15 prosent, ferdig tørket, og de hører til den som skal ha stabilt virke framfor lettskåret.

Skal du lære teknikk, er ferskt virke av vanlig bjørk, lind eller osp likevel et bedre sted å begynne enn valbjørk i noen form. Det er ingen grunn til å øve på et materiale som straffer hver feil hardere enn nødvendig.

Når du kan teknikken, avgjøres valget av hva arbeidet skal bli. Tørr valbjørk holder detaljer som fersk ved mister under tørking, den setter ikke ull i overflaten på samme måte, og et ferdig arbeid kan oljes og brukes med det samme. Til skjefter, boksedeler og alt som skal passe mot metall eller mot en annen del, er tørt virke det eneste fornuftige. Fersk stokk hører til der hele arbeidet formes vått og tørkes ferdig etterpå.

Arbeider du i tørt virke og vil ha veden mykere under kniven, finnes det et mellomtrinn: legg emnet i vann noen timer og la overflaten tørke av før du begynner. Kjernen blir ikke fuktig av det, men det ytterste laget skjærer lettere. Bruk det på grovformingen, ikke på de siste kuttene, for en fuktig overflate gir en ullen flate når den tørker.

Kniven, eggen og slipingen

En kniv med skandinavisk fas, altså én enkelt fas uten sekundær egg, er det som fungerer best i figurert bjørk. Fasen hviler mot veden og styrer kuttdybden, og det er nettopp styring du trenger når motstanden varierer inne i kuttet.

Slip ofte. I valbjørk betyr det å ta et par drag på stroppen hvert kvarter, ikke å slipe når kniven ikke tar lenger. En egg som fortsatt tar godt i furu, river i valbjørk, og du ser det på overflaten før du kjenner det i hånda. Stropp med pasta holder eggen gående lenge; slipestein trenger du sjeldnere enn du tror hvis du stropper jevnlig.

Fasvinkelen kan gjerne være litt høyere enn på en kniv du bruker til lind. En veldig spiss egg forsvinner fort i hard ved, og du bruker mer tid på sliping enn på spikking. Går eggen sløv uvanlig raskt, er det som regel fordi du kutter for dypt og tvinger eggen gjennom et retningsskift i stedet for rundt det.

Fiberretning som snur

I rett ved leser du fiberretningen én gang og skjærer medhårs. I valbjørk skifter retningen underveis, og et kutt som begynner riktig kan ende i mothårs ved to centimeter lenger fram. Det er den ene tingen som faktisk skiller arbeidet fra vanlig spikking.

Tre vaner løser det meste.

• Ta kortere kutt enn du ville gjort i bjørk, og avslutt kuttet før du merker at motstanden endrer seg.
• Skjær ut mot en kant eller inn mot et stoppkutt, aldri gjennom et helt parti i én bevegelse.
• Bruk trekk mot deg med tommelen som støtte på de urolige partiene, der du har mest kontroll over dybden.

Får du en utriving likevel, ikke forsøk å skjære den bort med samme retning. Snu emnet og kom fra motsatt side, eller ta resten av partiet med rasp og fil. Det går raskere enn å reparere et krater som blir dypere for hvert forsøk.

Til slutt kommer sliping og skraping. De mørke innslagene er mykere enn veden rundt, og hvis du sliper hardt blir de liggende lavere enn resten. Flaten kjennes glatt, men den blir bølget i motlys. Bruk hard kloss under papiret, gå gjennom kornene uten å hoppe over noen, og vurder et skrapestål eller et glasskår i stedet for grovsliping.

Hva som egner seg

Valbjørk gir mest igjen i små arbeider. Figuren gjentar seg med få centimeters mellomrom, så den dominerer et skjefte eller et boksedokk og forsvinner i en stor flate. Knivskjefter, skjeer med kort skaft, boksedeler, knapper, spenner, små kåser og beslagdeler er det den har vært brukt til i generasjoner, og det er fortsatt der den gjør mest nytte.

Der den er feil valg: store, jevne flater, konstruksjoner som krever lange emner med gjennomgående figur, og alt som skal se helt likt ut fra eksemplar til eksemplar i en serie. Figurert ved varierer, og skal produktet ikke variere, er et jevnt treslag både billigere og enklere.

Virket, og hva du bør oppgi

Vi sender stokker og bord, og emnene kapper du ut selv. Til et par knivskjefter, som ferdig ligger rundt 130 × 45 × 25 millimeter, sager du en bit på litt over dobbel tykkelse ut av et bord og kløyver den, slik at de to sidene speiler hverandre. Skal tangen være skjult, trenger du en hel blokk som bores eller freses ut, og da er kløyvingen bortkastet. Til skjeer, kåser og små figurer er stokken det naturlige utgangspunktet: kløyv den på langs og finn formen i den halvdelen som har mest figur der den blir synlig.

Klassen sier hvor tett og jevn figuren er, ingenting om styrken. Alle tre tørkes i samme syklus til samme fuktighet. Premium er 10–15 prosent av det som sages, Standard 40–50 prosent, Economy resten. Skal en del av arbeidet dekkes av never, skinn eller horn, er det ingen grunn til å betale for tett figur der. Sorteringen står under kvalitetsklasser.

Neste gang du bestiller, oppgi hva du skal lage, minste brukbare mål, om du vil ha stokk eller bord, og om stokken skal være fersk eller lufttørket. Målene står under produkter, og bakgrunnen om veden under valbjørk.