Kåsa i valbjørk, steg for steg

En kåsa skjæres ut av ett stykke ved, hules ut mens utsiden fortsatt er grov, og formes ferdig først når veggtykkelsen er satt. Valbjørk egner seg til det fordi fiberretningen skifter hele veien gjennom emnet, og en kopp uten en sammenhengende fiberlinje har ingen naturlig sprekkbane å følge når veden tørker eller møter varm drikke.

Denne teksten går gjennom hele arbeidsgangen, fra hvordan emnet skal kappes til hvordan koppen skal behandles etter første bruk. Den er skrevet for en som har spikket før, men ikke nødvendigvis en kåsa.

Hva en kåsa er, og hvorfor figurert bjørk

Kåsa, på nordsamisk guksi, er en drikkekopp skåret ut av ett stykke ved, med en hempe eller et håndtak i samme emne. Formen har vært i bruk i hele Nordkalotten i århundrer, i en tradisjon der koppen henger i beltet eller i sekken og brukes til kaffe, vann og buljong. De formene som har overlevd er de som tålte å bli brukt.

Materialvalget følger av bruken. Rett bjørk har en fiberretning, og en kopp med rett fiber har en linje å sprekke langs når veden veksler mellom fuktig og tørt. Knollved har ingen slik linje, og det er derfor kåser tradisjonelt er skåret av bjørkeknoll. Valbjørk ligger mellom de to: fibrene vokser krøllet og bølget, og retningen snur flere ganger i løpet av noen centimeter. En sprekk som begynner, møter en fiberretning som går på tvers av den, og stopper.

Tallene støtter valget. Egenvekten er 0,65–0,68 mot omtrent 0,60 for rett bjørk, og Janka-hardheten rundt 1 250 lbf mot 1 100. Det gir en kopp som tåler å ligge i en sekk, uten at den blir så hard at den ikke lar seg hule ut med kniv og skjejern.

Emnet: mål, orientering og hvor hempa skal ligge

Regn baklengs fra koppen. En bruksstørrelse på rundt 2 desiliter trenger en skål med indre diameter i underkant av ti centimeter og tilsvarende dybde, og utenpå det skal det ligge vegg, bunn og en hempe. Et emne på rundt 150 millimeter i lengde og 100 millimeter i de to andre retningene dekker det med margin, og det kløyver du ut av en stokk på 13–25 centimeters diameter uten å måtte lete.

Orienteringen bestemmes av hempa, ikke av skåla. Legg emnet slik at fibrenes hovedretning går på langs gjennom hempa, ut fra skåla. En hempe med fiberretningen på tvers brekker der den er tynnest. Skåla hules da ut på tvers av fiberretningen, slik det gjøres i en skje. I valbjørk betyr dette mindre enn i rett bjørk, siden fibrene uansett snur flere ganger gjennom emnet, men en hovedretning finnes, og den leses på endeflaten før du tegner. Hempa bør dessuten ligge i et parti der veden er fast; legger du den over et mykt, mørkt innslag, er det der den svikter når koppen henger i beltet.

Se på emnet før du tegner. Figuren er tettest der veksten var urolig, og den kan stoppe brått. Legg den tetteste delen på utsiden av skåla, der den blir synlig, og la det roligere partiet havne i bunnen og i det som skjæres bort.

Vi selger stokker ferske eller lufttørkede, kjøperens valg, og for en kåsa er den ferske stokken som regel det du vil ha. Fersk ved lar seg hule ut med langt mindre kraft, og krokkniven tar rene spon i stedet for å skrape. Prisen er tørkeforløpet, som kommer nedenfor. Velger du lufttørket stokk eller et bord på 13–15 prosent, blir arbeidet tyngre, men koppen krymper ikke etterpå.

De fem trinnene

Diagrammet ved siden av viser rekkefølgen. Den er ikke en smakssak; hvert trinn forutsetter at det forrige er gjort.

• Kapp emnet, tegn omrisset sett fra oversiden og fra siden, og grovform utsiden med øks eller sag til du har en form som er noen millimeter større enn den ferdige koppen skal være. Ikke skjær utsiden ferdig nå.
• Hul ut skåla mens utsiden fortsatt er grov og emnet er tungt og lett å holde. Bor eller mei ut midten først, og arbeid deg utover mot den tegnede kanten med krokkniv eller skjejern. Grov ved i midten holder emnet stivt mens du arbeider i kanten.
• Sett veggtykkelsen. Mål med fingrene på begge sider av veggen, eller med en enkel passer laget av en spikret vinkel. Dette er trinnet der koppen enten blir god eller blir tung.
• Form utsiden ferdig mot den veggtykkelsen du nå kjenner, og skjær ut hempa til slutt. Hempa er den svakeste delen av arbeidet og bør stå urørt så lenge som mulig.
• Skrap og slip. Et skrapestål eller et glasskår gir en flate som ikke trenger grovsliping, og det er å foretrekke fordi de mørke innslagene er mykere enn veden rundt og slipes lavere enn resten.

Veggtykkelse og bunn

Veggen skal være tynn nok til at koppen er behagelig å drikke av, og tykk nok til at den tåler et fall på fjell. I praksis lander de fleste brukskåser mellom seks og ti millimeter i veggen, tynnest ved kanten og tykkere ned mot bunnen. Bunnen bør være merkbart tykkere enn veggen, for det er der koppen settes ned og der varmen fra drikken står lengst.

Kanten er det stedet som avgjør hvordan koppen oppleves. En kant som er tynn og jevnt avrundet kjennes riktig mot leppa; en kant med varierende tykkelse kjennes feil. Kontroller den mot lyset før du sliper.

Skjærer du for tynt, merker du det som en svak ettergivenhet når du trykker på veggen med tommelen. Da skal du stoppe der og legge resten av materialfjerningen på utsiden.

Tørking, hvis du skjærer i ferskt

Har du et tørt emne, hopp over dette. Skjærer du i ferskt materiale, er tørkeforløpet der de fleste kåser sprekker.

Hul ut ferdig og la veggtykkelsen være jevn før tørkingen begynner, for ujevn tykkelse gir ujevn tørking og dermed spenninger. Legg koppen i en papirpose med spon fra arbeidet, sett den kjølig og mørkt, og luft posen daglig de første dagene. La den bruke uker, ikke dager. Endeveden i kanten tørker raskest, og det er der en sprekk starter; noen setter en tynn film olje eller voks bare på kanten for å bremse den.

Til sammenligning tørkes bordene våre hovedsakelig ute, med en kammersyklus om høsten, og fra stående tre til et ferdig bord tar 1–3 måneder avhengig av metode. Hogsten går november til mars mens marken er frossen.

Finish, første bruk og vedlikehold

Tradisjonelt ble kåser kokt i saltlake eller i kaffe før de ble tatt i bruk. Det metter veden, gir farge og reduserer smaken av rå ved. Metoden fungerer fortsatt, og den passer særlig godt til en kopp som skal brukes hardt.

Vil du olje i stedet, bruk en matvaretrygg olje og legg første strøk tynt, og tørk det av før det står. De mørke innslagene suger raskere enn veden rundt og blir mørkere enn du venter, og et tykt førstestrøk gir flekker. Lakk gjør det motsatte av det figuren trenger: en blank film legger seg over veden og flater ut dybden, og den slipper etter hvert i en kopp som brukes.

Vedlikeholdet er enkelt. Skyll i kaldt eller lunkent vann, aldri i oppvaskmaskin, og la koppen tørke med åpningen ned. Sett den ikke på en ovn eller i direkte sol for å tørke raskere. En kåsa som får stå våt lenge, får lukt; en som tørkes hver gang, holder i tiår.

Skal du bestille, oppgi ferdig koppstørrelse, om du vil ha hempe i samme stykke, og om stokken skal komme fersk eller lufttørket. Klassen sier bare hvor tett figuren er, ikke hvor sterk veden er, og til en første kåsa er Economy et fornuftig valg. Klassene står under kvalitetsklasser, målene under produkter, og bakgrunnen om veden under valbjørk.