Hva er valbjørk? Et rett svar

Valbjørk er vanlig hengebjørk med en arvelig vekstfeil som gjør veden vridd og fylt med mørke innslag. Det er ikke et eget treslag, ikke en sopp og ikke en sykdom, og det er grunnen til at treet var sjeldent for hundre år siden og fortsatt er det.

Under kommer det lange svaret: hva som skjer inne i stammen, hvor lite av det som finnes, hva tallene sier for den som skal arbeide med veden, og hvor grensene går.

En varietet, ikke et eget treslag

Botanisk heter treet *Betula pendula* var. *carelica*. Det er altså hengebjørk, samme art som står i enhver bjørkelund fra Agder til Finnmark, i en varietet med en annen måte å legge ved på.

I en vanlig bjørk deler kambiet seg jevnt, og fibrene går rett opp gjennom stammen. I valbjørk deler det seg ujevnt. Fibrene vrir og fletter seg om hverandre, og mellom dem legges det inn mørke partier av bark og parenkym. Det er de mørke innslagene, ikke fiberretningen alene, som gir mønsteret du ser i et ferdig skjefte. Derfor ser valbjørk annerledes ut enn flammet bjørk, som bare har bølget fiber uten innslag.

Utvendig kjennes treet på en knudrete stamme med kuler, bulker og fordypninger under barken. Trærne blir sjelden store og de vokser sakte. En erfaren kjøper ser dem på ti meters hold, men ingen ser graden før stokken er åpnet. Det er først når saga har gått gjennom at det er avgjort om stokken gir emner eller ved.

Hvorfor figuren oppstår

Anlegget er genetisk. Det nedarves, men ikke pålitelig: frø fra et figurert tre gir figur i en del av avkommet, mens resten vokser rett opp som vanlig bjørk. Det er derfor ingen kan plante seg til jevn forsyning, uansett hvor godt bestanden stelles, og derfor prisen på figurert ved ikke følger vanlige tømmerpriser.

Tre forklaringer henger fortsatt igjen i omtale av treslaget, og alle tre er feil.

• Det er ikke sopp. Sopp gir råte og misfarging som følger årringene, ikke

et gjennomgående mønster i friskt virke.

• Det er ikke en sykdom. Treet er like friskt som naboen sin, det vokser

bare saktere.

• Det er ikke insektangrep. Et tre som faktisk er angrepet gir ganger og

hull. Den veden kaster vi.

Vokseforholdene avgjør hvor tydelig anlegget slår ut. Åpen, mager mark gir tettere figur enn frodig bunn, fordi treet vokser saktere og legger ringene tettere. To trær med samme anlegg kan derfor gi svært ulik ved.

Hvor sjelden den er

Én til to av hundre hengebjørk har figuren. Trærne står spredt og må finnes og vurderes ett og ett. Bestand som er stelt for valbjørk finnes i Finland, men også der er andelen liten og resultatet ujevnt.

Regnestykket blir strengere når stokken er åpnet. Deler av stammen kan ha tett figur og resten ingenting. Endesprekker, kvist og løse innslag kappes bort. Fra treet står i skogen til emnet er tørket og klart går det typisk én til tre måneder, avhengig av tørkemetode: felling i november–mars, deretter i hovedsak lufttørking ute og en avsluttende kammersyklus om høsten ned til bruksfuktighet.

Tallene som betyr noe i verkstedet

• Egenskap — Valbjørk — Vanlig bjørk — Til sammenligning
• Egenvekt — 0,65–0,68 — ca. 0,60 — —
• Janka-hardhet — ca. 1 250 lbf — ca. 1 100 lbf — Sukkerlønn ca. 1 450 lbf
• Fuktighet ved levering — 13–15 % — — — 6–8 % til instrumentarbeid
• Andel av bestanden — 1–2 % — 98–99 % — —
• Tid fra tre til ferdig emne — 1–3 mnd — — — —

Tallene sier tre ting. Veden er merkbart hardere enn bjørk flest, men ikke i nærheten av tropiske skjeftetreslag, så den lar seg fortsatt forme med håndverktøy. Den er tørket til et nivå som tåler oppvarmet innerom uten å sprekke. Og den er tung nok til at et skjefte får vekt uten å bli klumpete.

Det tallene ikke sier noe om, er hvordan den oppfører seg under eggen. Fiberretningen skifter flere ganger på noen få centimeter. Høvel og stemjern river ut hvis eggen ikke er nyslipt og vinkelen lav, og på dreiebenken lønner det seg med høyt turtall, lette kutt og skrapestål på de urolige partiene. På det verste går det raskere å slipe seg fram enn å skjære. En fyldigere gjennomgang av hvordan veden arbeider står under valbjørk.

Hva den brukes til

Knivskjeftet er den klart største bruken, og i Norden er den eldst. Tollekniv, samisk kniv, jaktkniv og brukskniv har fått skjefter i valbjørk i generasjoner, alene eller i lag med never, horn og skinn. Til dette selges veden som par kløyvd fra samme emne, slik at de to sidene av skjeftet speiler hverandre. Standardmålet ligger rundt 130 × 45 × 25 mm.

Ellers går den til dreide boller, kopper og penner i emner fra 50 til 200 mm, til gitarbunn og sarger og til andre instrumentarbeider, til kåsa, og til intarsia og småflater i møbler. Fellesnevneren er små flater der figuren rekker å bli sett. Målene på det som sages står under produkter.

Når noe annet er et bedre valg

Ustabilisert valbjørk beveger seg med fukten på samme måte som annen ved. Skal kniven ligge i sjøvann eller i oppvaskvann, er stabilisert ved eller et syntetisk materiale et roligere valg.

Store, sammenhengende flater er også feil bruk. Planker over 60 cm bredde finnes knapt, og lange emner uten avbrudd i figuren finnes ikke i praksis. Skal du lage en bordplate, må du regne med skjøter, og da bør du vurdere om figuren i det hele tatt kommer til sin rett.

Og skal du skjefte din første kniv, trenger du ikke den høyeste klassen. Veden er like sterk i alle tre klassene, tørket i samme syklus til samme fuktighet. Forskjellen ligger i hvor tett og jevn figuren er, ikke i styrken. Hva klassene betyr og hvor stor del av produksjonen som havner i hver, står under kvalitetsklasser.

Kort oppsummert for den som skal kjøpe

Bestem først hva du skal lage, så hvilken flate figuren skal ligge på. Er flaten liten og synlig hele tiden, som på et skjefte uten vikling, betaler det seg med tett figur. Skal deler av skjeftet ligge under skinn eller never, er det ingen grunn til det. Oppgi mål, antall og om emnene skal matche hverandre, for det siste er det som begrenser hvilke stokker som i det hele tatt er aktuelle.